Fotografiet som investeringsobjekt

Av: Tore Holter

At fotografiet har en kommersiell verdi som kunstverk var en fremmed tanke helt frem til begynnelsen av 1970-tallet. Riktignok var det mange som samlet fotografiske bilder – kanskje spesielt de fra 1800-tallet – men noe egentlig marked for omsetning av fotografi var det ikke. Fotografene var heller ikke spesielt opptatt av egne bilders kunstneriske verdi. Som regel var det snakk om kommersielle oppdrag for tidsskrifter og aviser, der de etter bruk enten ble kastet eller glemt i et arkivskap.

Det store vendepunktet kom i 1984 da Paul Getty-museet i California kjøpte flere av de største fotografiske samlingene i verden i en og samme sleng (den meste berømte her var samlingen til Sam Wagstaff med rundt 2.500 fotografier). De betalte rundt 140 millioner dollar for rundt 18.000 fotografier, der mesterverkene lå på rekke og rad. I dag er det umulig å sette en verdi på museets samling.

Selv om Paul Getty-museets kjøp vekket de andre store amerikanske museene (Museum of Modern Art i New York hadde riktignok samlet fotografi fra 1930-tallet), hadde de store auksjonshusene Sotheby´s og Christie´s i New York og London startet sine fotografiauksjoner på begynnelsen av 1970-tallet. De ante at det her kom til å ligge et betydelig marked. Selv om prisene i startfasen var ganske så beskjedne, har markedet vært i stigende vekst helt frem til i dag. De som kjøpte bilder av toppnavn som for eksempel Weston, Stieglitz og Steichen på de første auksjonene – og har beholdt bildene frem til i dag – sitter på en formue.

I dag er det fortsatt mulig å gjøre gode kjøp, men knapt på de store auksjonene. Prisene på det beste materialet ligger her fra et par til drøye 40 millioner kroner. Tre faktorer bestemmer prisen på et fotografi: Fotografens posisjon, bildets sjeldenhet og konserveringsmessig tilstand. Vi skal huske på at de tidlige fotografene laget få eksemplarer av sine bilder, og kanskje har bare to eller tre overlevd. Når det gjelder tidlige arbeider fra de store fotografene vet vi stort sett nøyaktig hvor mange eksemplarer som finnes av hvert bilde (vintage), og slik har de store auksjonshusene god oversikt over markedet, og hva det enkelte bilde i utgangspunktet kan være verdt. Og selv om bilder selges gjennom gallerier og andre kanaler, er det auksjonshusenes prissettinger som er retningsgivende for markedet.

Alf Prøysen ©Johan Bruun

Alf Prøysen ©Johan Bruun

I utgangspunktet snakker vi om tre ulike markeder: 1800-talls fotografi, klassiske bilder (fra århundreskiftet og frem til ca 1990) – og det moderne markedet med bilder av nålevende fotografer. Det finnes imidlertid krysningspunkter. Mange av de store fotografene laget senere printer av berømte bilder, men slike nyere printer har en betydelig mindre verdi enn vintage materialet (printer fra rundt opptaksåret), som ofte finnes i kun noen få eksemplarer. Det fotografiske markedet er komplisert, og den som begir seg utpå her må ha spesialkunnskaper – eller hjelp fra en som kan markedet og fotografiets kunsthistorie. 

Det sies at fotografiet i dag er selve katalysatoren i dagens kunstmarked. Det er her prisene øker mest. De fleste som kjenner markedet tror at de transaksjonene som går privat fra hånd til hånd (og unndratt offentlighet) har hatt de høyeste prisene. Vi kan bare gjette, men det er sannsynlig at verdens dyreste fotografi ligger på rundt 70 millioner kroner. Da for et klassisk mesterverk som kun finnes i ett eksemplar. 


Den enorme interessen for fotografi har åpnet markedet for dagens fotografer som selger sine bilder gjennom gallerier og på auksjon. Dette har vi sett i Norge også. Prisene på denne delen av markedet ligger svært høyt fordi mange av dagens fotografer regnes blant de toneangivende kunstnerne i sine respektive land. 

Et godt råd i den store sammenhengen: glem norsk nasjonalromantikk og kjøp fotografi. Det vil garantert vise seg å være en sunn investering. Vi ser for eksempel at deler av norsk næringsliv (banker, forsikringsselskaper, andre selskaper og privatpersoner) nå kjøper fotografi i stor stil – både norsk og utenlandsk. Fotografi er et medium i tiden, og det har som regel et innhold som snakker direkte til de fleste av oss. 

© Morten Løberg

© Morten Løberg

© Morten Løberg