En dag i historien utgjør et betydelig dokument over de forferdelige terrorhandlingene på Utøya i 2011. Samtidig utgjør bildene et tidsportrett. Klærne, frisyrene, interiørene, landskapene, blikkene og holdningene representerer den norske hverdagen på begynnelsen av 2010-tallet. I dette møtet – mellom terroren og hverdagen – skapes et rom for identifikasjon og refleksjon. Som betraktere kommer vi svært nær ungdommene og deres livshistorier. Samtidig kommer vi nær oss selv. Vi får anledning til å reflektere over våre egne holdninger og verdier. Og vi får et utgangspunkt for å ta stilling, forhåpentligvis også handle. Vi må unngå at noe lignende kan skje igjen.

Begrepet «dokument», og det beslektede «dokumentar», er viktige for vår forståelse av En dag i historien. Selv om Gjestvangs portretter er gangbare både som nyhetsfotografier og som kunstverk, er de i sin essens dokumentariske. De er ikke avhengig av aktualitet eller kunstnerisk status, men av innlevelse, engasjement, empati og etterrettelighet.

Dokumentarfotografiet har en interessant dobbelt status. Etymologisk kommer begrepet dokument fra latin og betyr «belærende eksempel» eller «bevis». Det er noe som kan brukes i en rettssal. Andrea Gjestvangs fotografier lever opp til sjangeren i denne betydningen. De er enkle, kraftfulle og etterrettelige. Samtidig er sjangeren på ingen måte nøytral. Den er avhengig av et personlig engasjement fra fotografens side, og – i dette tilfellet – en åpen og tillitsfull dialog med den portrettere. Sjangeren er med andre ord både objektiv og subjektiv på samme tid.