Victoria (18) og Sofie (17) fra En dag i historien (2012). Foto: Andrea Gjestvang.

Mellom terroren og hverdagen

Andrea Gjestvang
En dag i historien
15.7. – 3.10.21

Andrea Gjestvangs portrettserie En dag i historien er en klassiker i nyere norsk fotografi. I den opprinnelige serien – som ble utgitt i bokform i 2012 – inngår fotografier av 43 ungdommer som overlevde terrorangrepet mot Arbeidernes Ungdomsfylkings sommerleir på Utøya i Tyrifjorden nordvest for Oslo den 22. juli 2011. Sommeren 2021 – ti år etter angrepet – vises et utvalg av disse portrettene utendørs i Fotografihusets utstillingspaviljong på Sukkerbiten i Oslo. Det er første gang serien vises som separatutstilling i Norge.

På formiddagen den 22. juli 2011 ble åtte mennesker drept og minst ti alvorlig skadet da en bilbombe gikk av i regjeringskvartalet i Oslo. Det var det første terrorangrepet i Norge den dagen. Deretter dro gjerningsmannen til Utøya og begikk et massedrap på ungdom og ledelse på AUFs sommerleir. 69 ble drept. Mange ble skadet. Alle de omkring 600 som var på øya den dagen ble merket for livet.

Boken En dag i historien består av 41 fotografier. De fleste er portretter, noen av dem er dobbel- eller trippelportretter og et enkelt bilde viser et objekt, en rufsete og medtatt dagbok der ordet «Utøya» og en stor sol er tegnet inn og skravert. Fotografiene er presentert sammen med tekster som der ungdommene forteller om det som skjedde, om hvordan det var å komme tilbake til hverdagen og om fremtiden.

Rustam (17) fra En dag i historien (2012). Foto: Andrea Gjestvang.

En dag i historien utgjør et betydelig dokument over de forferdelige terrorhandlingene på Utøya i 2011. Samtidig utgjør bildene et tidsportrett. Klærne, frisyrene, interiørene, landskapene, blikkene og holdningene representerer den norske hverdagen på begynnelsen av 2010-tallet. I dette møtet – mellom terroren og hverdagen – skapes et rom for identifikasjon og refleksjon. Som betraktere kommer vi svært nær ungdommene og deres livshistorier. Samtidig kommer vi nær oss selv. Vi får anledning til å reflektere over våre egne holdninger og verdier. Og vi får et utgangspunkt for å ta stilling, forhåpentligvis også handle. Vi må unngå at noe lignende kan skje igjen.

Begrepet «dokument», og det beslektede «dokumentar», er viktige for vår forståelse av En dag i historien. Selv om Gjestvangs portretter er gangbare både som nyhetsfotografier og som kunstverk, er de i sin essens dokumentariske. De er ikke avhengig av aktualitet eller kunstnerisk status, men av innlevelse, engasjement, empati og etterrettelighet.

Dokumentarfotografiet har en interessant dobbelt status. Etymologisk kommer begrepet dokument fra latin og betyr «belærende eksempel» eller «bevis». Det er noe som kan brukes i en rettssal. Andrea Gjestvangs fotografier lever opp til sjangeren i denne betydningen. De er enkle, kraftfulle og etterrettelige. Samtidig er sjangeren på ingen måte nøytral. Den er avhengig av et personlig engasjement fra fotografens side, og – i dette tilfellet – en åpen og tillitsfull dialog med den portrettere. Sjangeren er med andre ord både objektiv og subjektiv på samme tid.

Cecilie (17) fra En dag i historien (2012). Foto: Andrea Gjestvang.

Andrea Gjestvang balanserer dette på en overbevisende måte. De portretterte er i all hovedsak plassert sentralt i bildeflaten og har et mildt, nøytralt eller ettertenksomt ansiktsuttrykk. Noen bærer tydelige arr. Noen ser direkte på fotografen. Andre lar blikket vandre. Men alle synes å ha funnet seg til rette foran Gjestvangs kamera. Vi forstår at portrettfotografiet – når det er utført på denne måten – ikke er en maktdemonstrasjon eller en «bekreftelse av virkeligheten», slik fototeoretikeren Susan Sontag en gang påsto. Det er en prosess der fotografen, ungdommen og vi, som betraktere, skaper en felles forståelse av det uforståelige.

Når portrettene presenteres utendørs i Fotografihusets utstillingspaviljong på Sukkerbiten i Bjørvika i Oslo videreføres denne prosessen. Her kan utstillingen bli sett både av dedikerte besøkende og tilfeldig forbipasserende. De blir presentert for portretter i store formater med byen som bakgrunn. På nytt skapes den dobbelte effekten av intimitet og nærvær på den ene siden og hverdagslighet på den andre. Det er et sterkt møte, og på nytt blir vi som betraktere svar skyldig. Etter møtet med disse historiene og disse ungdommene, hvordan blir da våre neste møter med hverandre?

Jonas Ekeberg, kurator

Ina (22) fra En dag i historien (2012). Foto: Andrea Gjestvang.

Del denne saken

Share on facebook
Share on email