Grunnleggende bilderedigering: en arbeidsflyt som fungerer

Redigering er ikke juks. Fotografer har justert bilder i mørkerommet så lenge det har vært film, og i dag er det digitale mørkerommet like naturlig en del av fotograferingen som selve utløseren. Spørsmålet er ikke om du skal redigere, men hvordan du gjør det uten å ødelegge bildet, og uten å bruke timer på hvert enkelt. Her er en enkel arbeidsflyt som fungerer i de fleste programmer.

Velg programvare

Du trenger et program som kan åpne RAW-filer og gi deg kontroll over eksponering, farger og beskjæring. De mest brukte alternativene er:

• Adobe Lightroom: Utbredt og enkelt å lære, med katalog og skybasert synkronisering. Krever abonnement.
• Capture One: Mye brukt av profesjonelle, kjent for god fargehåndtering og tethered fotografering.
• Darktable og RawTherapee: Gratis og åpne programmer med mange funksjoner, men en litt brattere læringskurve.
• Programvare fra kameraprodusenten: Ofte gratis, og den gir noen ganger de mest nøyaktige fargene for produsentens egne RAW-filer.
• Mobilapper: For redigering på farten. Mange kan også åpne RAW-filer.

Det viktigste er at du velger ett og lærer det godt. Å bytte program hele tiden hindrer deg i å utvikle en egen stil. Hvis du er usikker på hvorfor RAW lønner seg, kan du lese RAW eller JPEG.

Steg 1: Importer og sikkerhetskopier

Det første du gjør, før du redigerer noe, er å sikre bildene. Kopier dem fra minnekortet til datamaskinen, og lag en ekstra kopi på en annen disk. Slett aldri bildene fra kortet før du har sjekket at kopiene åpner seg. Les mer om rutiner i backup av bilder.

Gi gjerne mappene en systematisk struktur, for eksempel år, måned og et stikkord for hendelsen. Da finner du bildene igjen om flere år.

Steg 2: Velg ut

De fleste tar altfor mange bilder, og det er normalt. Redigering starter med å bestemme hvilke som er verdt tiden.

1. Gå raskt gjennom alle bildene og merk de beste med flagg eller stjerner.
2. Sorter bort de uskarpe, de som er feil eksponert, og de du har flere like av.
3. Gå gjennom på nytt og velg ut favorittene blant de som er igjen.
4. Ikke slett for tidlig. Noen bilder ser dårlige ut til du har redigert dem. Men vær ærlig med deg selv: ett godt bilde slår ti middels.

Å velge ut er en ferdighet i seg selv. Det lærer deg hva du liker, og hva du bør gjøre annerledes neste gang.

Steg 3: Beskjær og rett opp

Før du justerer lys og farger, bør du sette komposisjonen.

• Rett opp horisonten. En skjev horisont er den vanligste feilen, og den ødelegger ellers gode bilder.
• Beskjær for å fjerne forstyrrende elementer ved kantene, eller for å styrke komposisjonen. Bruk tredjedelsregelen som veiledning. Se komposisjon i fotografi.
• Behold bildeforholdet du trenger. Skal bildet til utskrift eller Instagram, har det ulike krav.

Husk at beskjæring gir færre piksler. Fotograferte du for stramt, blir det mindre å gå på.

Steg 4: Eksponering og hvitbalanse

Nå justerer du de globale innstillingene, de som gjelder hele bildet.

Eksponering

Juster lysstyrken til bildet ser balansert ut. Se på histogrammet: det viser fordelingen av mørke og lyse toner. En graf som er presset mot ene siden, tyder på at bildet er under- eller overeksponert. Har du fotografert i RAW, kan du hente mye ut av både lyse og mørke partier.

Hvitbalanse

Hvitbalansen styrer om bildet virker varmt (gult) eller kaldt (blått). Det er svært vanlig at kameraet gjetter litt feil, og i RAW kan du rette det helt gratis. Bruk pipetteverktøyet på noe som skal være nøytralt grått eller hvitt, eller juster temperaturen etter øyet. Du trenger ikke alltid at bildet er teknisk riktig. Et solnedgangsbilde skal gjerne være varmt. Se gylne timen.

Steg 5: Kontrast og toner

Dette er ofte det som gjør størst forskjell.

• Høylys og skygger: Senk høylysene for å gjenvinne detaljer i himmel og lyse flater. Løft skyggene for å se mer i mørke partier.
• Hvite og svarte punkter: Sett det hvite punktet så det akkurat ikke brenner ut, og det svarte så du får dybde uten å miste tegning.
• Kontrast: Øk forsiktig for et mer kraftfullt bilde.
• Klarhet og tekstur: Gir mer tegning i midtonene. Bruk sparsomt, ellers ser bildet overbehandlet ut.

En god tommelfingerregel er å justere til du synes bildet ser bra ut, og deretter ta et skritt tilbake.

Steg 6: Farger

Farger påvirker stemningen mer enn de fleste tror.

• Metning og livlighet (vibrance): Livlighet øker de svakeste fargene mest og er mildere enn metning. Det er ofte et bedre valg.
• HSL-justering: Lar deg justere nyanse, metning og lysstyrke for hver farge. Gjør himmelen blåere eller grønt gress mer naturlig.
• Unngå overmetning. Fargene i et bilde skal støtte motivet, ikke ta overhånd.

Hvis bildene dine ser unaturlige ut, er det nesten alltid metning eller klarhet som er overdrevet.

Steg 7: Lokale justeringer

Noen ganger trenger bare deler av bildet justering. Moderne programmer lar deg lage masker med pensel, gradient eller sirkel.

• Gradert filter: Gjør himmelen litt mørkere uten å påvirke forgrunnen.
• Pensel: Lys opp et ansikt eller et viktig element.
• Radial maske: Lag en subtil vignett som trekker blikket mot midten.

Lokale justeringer bør være diskrete. Hvis noen kan se at du har redigert, har du sannsynligvis gått for langt.

Steg 8: Skarphet og støy

• Støyreduksjon: Nødvendig hvis du har brukt høy ISO. Ikke overdriv, siden for mye støyreduksjon gjør bildet plastikkaktig.
• Skarphet: Bruk til slutt, og tilpass det til hvordan bildet skal vises. Bilder for nett trenger mindre skarphet enn bilder til store utskrifter.

Steg 9: Eksporter riktig

Hvordan du eksporterer, avhenger av hva bildet skal brukes til.

• Web og sosiale medier: JPEG i sRGB-fargerom, med lang side på rundt 2000 piksler er ofte nok.
• Utskrift: Større oppløsning, og avtal fargerom med trykkeriet.
• Arkiv: Behold alltid originalen og redigeringene. Mange programmer lagrer endringene som instruksjoner, så originalfilen er urørt.

Vanlige feil

1. For mye av alt: Metning, klarhet og kontrast på maks.
2. Skjeve horisonter som aldri blir rettet.
3. Ingen konsistens: Hvert bilde i en serie ser ulikt ut.
4. Å redigere for å redde et dårlig bilde. Redigering kan løfte et godt bilde, men sjelden redde et dårlig.
5. Å glemme backup.

Bygg en rutine

Når du har funnet en arbeidsflyt, kan du lagre egne forhåndsinnstillinger (presets) for stilen du liker, og bruke dem som utgangspunkt. Du må likevel justere hvert bilde. Bilder tatt under ulike forhold trenger ulike innstillinger, og det er der fotografen kommer inn.

Gode redigeringsvaner begynner med god teknikk bak kameraet. Hvis eksponeringen er riktig fra starten, er det mindre å rette opp. Se eksponeringstrekanten for å lære å treffe bedre i kameraet.

Foto: Glenn Carstens-Peters på Unsplash.