Påmelding til åpning torsdag 27.5.21 kl. 18 nederst på siden.

I år er det førti år siden den norske fotografen Espen Tveit tok et bilde av et fotballmål som var risset opp med kritt på en murvegg. Det skulle bli starten på to omfattende serier med bilder av mennesketomme fotballøkker og fotballbaner.

1980-tallet var også tiåret da høyrebølgen slo inn for fullt, kringkastingsmonopolet sprakk og Norge for alvor tok skrittet inn i senkapitalismens verden av marked, medier og konsum.

Tveits fotografier av fotballmål fra serien Rite (i bokform i 2001) og fotballtribuner fra serien Fra siden (i bokform i 2011) kan tolkes som en stille protest mot denne utviklingen. Bildene er fri for mennesker og pågående spill, men de er også fri for spor etter den aggressive økonomiske og urbane utviklingen som har funnet sted i Europa de siste førti årene, også innen sport. Fotografiene er i stedet en hyllest til spillet, leken, dugnadsånden og tilhørigheten som skapes på små steder. Selv om fotball er et tema, aner vi at dette andre er minst like viktig.

I Rite konsentrerer Tveit seg om fotballøkkene og deres amatørmessig oppsatte målstenger. Disse målstengene representerer en tydelig grafisk gest i landskapet – uimotståelig for en formalist som Espen Tveit. I tillegg representerer de, bokstavelig talt, målet med spillet. Dette er imidlertid det minst viktige. Riktignok var fotografen selv en ivrig fotballspiller i barndommen og til ut i femtiårene, men fotografiene forteller at han også ser noe annet på barndommens fotballøkker. De handler ikke om målet eller banen, men om stedet banen ligger på. Eller, aller helst, om de idéene om frihet som disse stedene representerer og hva de gjør med omgivelsene og med oss som mennesker.

I Fra siden tar han skrittet fra løkkene til den organiserte idrettens verden. Der finner vi de litt større banene med regulerte dimensjoner og divisjonsspill. Det er ikke vanskelig å gjette at dette er av mindre interesse for Tveit. Derfor vender han blikket mot det som ligger utenfor den oppmålte banen. Her finner han entusiasmen, gleden, opplevelsen, samholdet og de fine øyeblikkene, representert ved amatørmessig oppførte tribuner og benker. Det er effektive og formålstjenlige konstruksjoner, som regel basert på lokalt tilgjengelige materialer, ofte oppført med dårlig skjulte estetiske ambisjoner. Det er eksempler på god hverdagsarkitektur. Men også disse bildene handler om noe annet. Kampen er enten avsluttet eller ikke påbegynt. Tribunene er tomme. Dugnadslaget er gått hjem. Men samfunnet som omslutter spillet er der. Og landskapet. Og Espen Tveits fotografier.

Kanskje kan man si at Espen Tveits fotballbanefotografier utgjør en slags småstedenes poesi. Men representerer de også småstedenes politikk? Ja, men uten å insistere. Det er opp til betrakteren om disse bildene skal ses som formale kunstverk, sentimentale minner eller politiske argumenter for gjør det selv-kultur og lommer av frihet i senkapitalismens og mediekulturens tidsalder.

Jonas Ekeberg, curator

Espen Tveits fotballbanefotografier er en del av Fotografihusets pilotprogram 2020-2021 og stilles ut på Sukkerbiten i Bjørvika i Oslo fra 27. mai til 11. juli 2021. Les mer om pilotprogrammet her.